Tordenvær.

Tordenvær er en værtype man skal ha respekt for. Hvis du bader er det best å komme seg på land. Det tryggeste stedet å være er i bilen hvis du er på kjøretur. Ifølge Wikipedia er tordenvær dette: Tordenvær er et værfenomen assosiert med lyn og torden dannet av en cumulonimbus-sky. I tillegg fører det ofte med seg kraftig regn, hagl og av og til snø, hvis det er kaldt nok. Av og til forekommer «tørre tordenvær», det vil si at nedbøren fordamper før den når bakken. Tordenvær oppstår når store mengder vanndamp kondenserer til vanndråper og iskrystaller i en ustabil atmosfære med kraftige vertikale luftbevegelser. Dette skjer som regel når tre vilkår er oppfylt: Nok fuktighet i den lavere atmosfæren (høy duggpunkttemperatur), temperaturen faller raskt med høyden (stor adiabatisk temperaturendring) og en kraft som mekanisk konvergens langs en kaldfront eller kraftig konveksjon for å øke de vertikale luftstrømmene. Også vulkanutbrudd og store ildstormer kan gi tordenvær. Tordenvær kan oppstå over hele verden, men mest tordenvær er det i områder med tropiske regnskoger der det kan oppstå daglig. Områder i Uganda og øya Java i Indonesia er blitt nevnt som de stedene på jorda med mest tordenvær. I tempererte områder er det mest vanlig om våren og sommeren, men kan oppstå når som helst på året i forbindelse med kaldfronter. Det største og mest farlige tordenværet oppstår oftest i Midtvesten og de sørlige delstatene i USA, der uværet kan produsere svært store hagl og kraftige tornadoer. I Norge oppstår det oftere tordenvær i indre strøk enn ute ved kysten om sommeren på grunn av kraftigere oppvarming av jordoverflaten. Om vinteren forekommer derimot tordenvær nesten bare langs kysten, særlig på Vestlandet. Om man vet vanninnholdet som har kondensert i en sky, kan man regne ut den totale energien i en tordensky. I et gjennomsnittlig tordenvær blir det frigjort rundt 10 000 000 kilowatt-timer energi, som er omtrent like mye som en atombombe på 20 000 tonn. Et kraftig tordenvær kan derimot være 10 til 100 ganger så energirikt. Tordenvær har alltid påvirket og gjort inntrykk på mennesker. Romerne trodde det var kamper der guden Jupiter kastet lynbolter smidd av guden Vulkan. I norrøn mytologi trodde de det var Tor som skapte både tordenrumlingen og lynglimtene med bukkekjerra si.

Vær.

Alle prater vi om været. Det styrer seg sjøl, men man kan melde om hva slags vær det vil bli. Dette gjøres av en meteorolog, enten i radio eller på TV. Men hva er egentlig vær? Ifølge Wikipedia er vær dette: Vær omfatter alle de forskjellige kortvarige fenomenene som opptrer i atmosfæren til et himmellegeme. De mest vanlige fenomenene på Jorden inkluderer vind, tordenvær, regn, sludd, hagl og snø, som opptrer i troposfæren eller de lavere delene av atmosfæren. Været drives av forskjeller i energien fra solen. Fordi sollys treffer jorden med varierende vinkel blir forskjellige steder oppvarmet i varierende grad. Dette forårsaker temperaturforskjeller som fører til global vind og indirekte også alle andre værfenomen. Direkte årsaker til vær er variasjoner i temperatur, fuktighet, atmosfærisk trykk, skydekke, vind og høyde. Alle bortsett fra høyde er påvirket, i varierende grad, av forskjeller i oppvarming.

Værvasling.
Værstasjoner rundt om på jorden observerer været kontinuerlig og melder om forholdene ved hjelp av ulike kodesystemer. Værsystemer er av natur kaotiske systemer. I praksis betyr dette at meteorologi bare kan forutsi været noen få dager inn i fremtiden. Det var i forbindelse med studier av værsystemer at kaosteori først ble formulert av Edward Lorenz. Nylig har det vist seg at den teoretiske avstanden frem i tid som det er mulig å forutsi været ikke er så liten som man tidligere antok. Forskning indikerer at problemer med formlene som brukes i dagens modeller er den begrensende faktoren for nøyaktigheten av værvarsligen, og ikke værets kaotiske natur. Men selv bedre modeller vil øke varslingstiden med i høyden en uke. Imidlertid jobber forskere kontinuerlig med å øke perioden på værvarslene. I de siste ti årene er det utivklet modellverktøy som gjør det mulig å varsle mer generelle avvik fra klimatologiske midler over perioder fra uker til årstider, som for eksempel hvorvidt temperatur og nedbør vil bli over eller under normalen et godt stykke frem i tid. Disse værvarslene har blitt stadig mer nøyaktige.

Værvarsling er et område som er gjenstand for aktiv forskning, drevet fremover av fordelene en oppnår med nøyaktige værvarsler. Kaosteori sier at små forskjeller i de initielle forholdene vokser eksponentielt over tid, inntil været er veldig forskjellig fra hva det ville ha vært dersom de initielle forholdene var ørlite annerledes. Meteorologene har tatt konsekvensen av den atmosfærens fundamentalt kaotiske natur og bruker en teknikk som kalles ensemblevarsling. Dette går ut på at en beregner været fremover for en rekke utgangsscenarier som er noe forskjellige, men alle sannsynlige ut fra gjeldende observasjoner. Denne samlingen med forskjellige fremskrevne scenarier, ensemblet, kan brukes til å si noe om usikkerheten i værvarslet. Hvis alle de fremskrevne scenariene er nokså like, indikerer det at værvarslingen har høy grad av sikkerhet.

Vang (Hedmark).

I Hedmark lå det en gang en kommune som het Vang. Men denne kommunen finnes ikke mer, dessverre. Den har jo blitt slått sammen med Hamar. Men sjøl om jeg bor i Hamar, så sier jeg at jeg bor i Vang. Om den gamle kommunen sier blant annet Wikipedia: Vang er et sogn i Hamar og var tidligere en selvstendig kommune i Hedmark. Administrasjonssenteret var Hamar (altså ikke i sin egen kommune). Kommunen ble slått sammen med Hamar i 1992 og hadde før sammenslåingen omtrent 9 000 innbyggere. Arealet var på 327 km². I en folkeavstemning året før sammenslåingen sa 95% nei. Det ble sagt at det var best for Hamar med sammenslåing, fordi Vang var en ganske rik kommune, i motsetning til Hamar. Siste ordfører var Odd Aspeli (Ap). Han tok over ordførerembetet i Hamar etter sammenslåingen, og satt til 1999. Det var forøvrig en av hovedmotstanderne mot kommunesammenslåing, Einar Busterud, som tok over jobben. Gåsbu Skistadion ligger i Vang Almenning, og har vært reservearena for Holmenkollrennene. NM på ski har blitt arrangert her flere ganger, sist i 2002.

Universet.

Universet har alltid interessert meg. Tenk at mennesker kan komme seg dit, og at det har vært mennesker på Månen. Planeten Saturn er den fineste i vårt solsystem synes jeg. Den kan man lett kjenne igjen fordi den har en ring rundt seg. Stjernebildet Karlsvogna er også lett gjenkjenlig. Hver gang det er oppskytning av en romferge har jeg alltid fulgt med på noe som heter Nasa TV på Internett eller ved hjelp av media. Om universet sier Wikipedia: Universet blir vanligvis definert som alt som eksisterer; Universet er tid og rom, alle former for materie, energi og bevegelsesmengde, samt de fysiske lovene og konstantene som kontrollerer det. Begrepet universet kan i enkelte sammenhenger også referere til for eksempel kosmos, verden eller naturen. Astronomiske observasjoner indikerer at universet er minst 13,73 ± 0,12 milliarder år gammelt og med en utbredelse på minst 93 milliarder lysår. Begynnelsen på universet blir kalt The Big Bang, «det store smellet», da all materie og energi i det synlige universet var konsentrert i et punkt med uendelig tetthet. Etter The Big Bang begynte universet å utvide seg til sin nåværende form. Siden den spesielle relativitetsteorien sier at materie ikke kan overgå lysets hastighet i fixed romtid, kan det virke paradoksalt at to galakser kan ligge 92 milliarder lysår fra hverandre etter 13 milliarder år. Dette er likevel en naturlig konsekvens av generell relativitet. Litt forenklet kan man si at rommet kan utvide seg uten indre grenser. Avstanden mellom to galakser kan altså øke med en fart som er større enn lysets hastighet, hvis rommet mellom dem utvider seg. Carl Sagan, en amerikansk astronom, forsker og forfatter lagde på 80-tallet en TV-serie på 13 episoder som han kalte Cosmos: A Personal Voyage. Den kan jeg huske at jeg fulgte med på. Nedenfor kan du høre tittelmelodien fra den. Helt til slutt et interessant spørsmål: Finnes det noe liv i universet? Vil menneske noen gang finne ut det?

Dynastiet.

Drama/såpeserien Dynastiet (originaltittel Dynasty) gikk på norske TV-skjermer på 80-tallet. Her kunne man få med seg kjærlighet, intriger og hat. Denne såpeserien ble veldig populær, og det var noe som absolutt alle måtte få med seg. Den ble spilt inn i USA. Såpeserien dukket første gang opp på NRK 7. mai 1983 og gikk med en del opphold helt til 14. desember 1988. I Norge gikk serien det første året på lørdagskveldene, men ble fra 1984 satt opp på onsdagskveldene. NRK1 begynte i januar 2009 med en gjensynsrunde med serien om ettermiddagene. Serien ble sendt på både TV3 og TV2 på 1990-tallet. Etter den første sesongen i USA hadde Dynastiet for lave seertall. Konsulentene sa til produsent Aaron Spelling at serien trengte en heks. Opprinnelig skulle Sophia Loren ha hekserollen i seks episoder, men i stedet ble det Joan Collins på heltid. 16. mars 1984 ble det krise på Hedmarken da den lokale TV-senderen falt ut etter et strømbrudd. NRK måtte sende episoden i reprise etter et sterkt krav fra folket. Spesielt var kranglene mellom Krystle spilt av Linda Evans og Alexis spilt av Joan Collins heftige. Nå har også Dynastiet kommet ut på DVD. Vil du vite mer om Dynastiet? Klikk deg inn på http://www.shoulderpads.net/

BMW.

Bilmerket BMW er et av mine favorittbilmerker. Her kommer det litt mer om BMW.

Bayerische Motoren Werke Aktiengesellschaft (BMW AG) er et tysk konsern som produserer biler og motorsykler. Konsernet har 105 798 ansatte (2005), en omsetning på € 46,66 milliarder og et resultat på € 2,24 milliarder.
BMW eide i perioden 1994-2000 det britiske MG Rover Group der bilmerkene Rover, MG, Mini og Land Rover inngikk. BMW eier fremdeles bilmerket Mini.BMW's hovedkontor Vierzylinder i München i Bayern ble bygd på begynnelsen av 1970-tallet og er en futuristisk bygning som forestiller fire sylindre. Ved hovedkontoret ligger en av konsernets bilfabrikker og BMW-museet BMW Welt.
BMW-symbolet skal forestille en flypropell, der det blå representerer himmelen. Motivet og farvene er de samme som i det bayerske statsvåpenet.